Fotograf: Anne Lise Norheim
Norsk filminstitutt (NFI) har i det siste vist en alarmerende mangel på forståelse for verdien av Den norske filmfestivalen (DNF) og Amandaprisen – vår nasjonale filmpris. NFIs håndtering av både forskriftsendringer og rapporteringspraksis bærer preg av dårlig forvaltning og forskjellsbehandling. Dette setter statusen til Norges nasjonale filmpris i fare. Kulturdepartementet må nå ta grep for å sikre rettferdig behandling og en forutsigbar og styrket finansiering av Amandaprisen.
En forskriftsendring som skaper usikkerhet
NFI foreslår å opprette en egen støtteordning for å kunne vurdere hvert år hva som skal være Norges nasjonale filmpris, hvor DNF skal kunne søke sammen med andre mulige aktører. Dette til tross for at Amandaprisen i 40 år har vært en bauta i norsk filmbransje.
Prisen er solid forankret gjennom Amandakomiteen, som består av alle bransjeorganisasjonene innen filmfeltet, og har bred anerkjennelse innad i filmbransjen og er godt kjent av hele Norges øvrige befolkning ved festivalens mangeårige samarbeid med NRK og TV2 som har brakt Amandaprisen inn i de norske hjem siden 80-tallet.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) anbefaler øremerkede tilskudd i tilfeller der det bare finnes én naturlig mottaker. Likevel velger NFI å foreslå en ordning som vil føre til mer byråkrati, høyere administrasjonskostnader og manglende forutsigbarhet. Dette eksperimentet setter en nasjonal institusjon i fare.
Manglende likebehandling
Som om ikke forskriftsendringene var nok, har NFI også nektet DNF å inkludere publikumstall fra Amandaprisen i festivalens samlede rapportering for besøkstall. Dette begrunnes med at NFIs rapportskjema ikke er innrettet for å rapportere publikumstall fra digitale visninger. Vi finner det påtagelig at NFIs direktør trakk seg tidligere fra Amandakomiteen fordi strømmefilmer ikke kvalifiserte til Amanda og mente Amanda «latterliggjorde den teknologiske utviklingen», mens samme institutt nekter nå DNF å rapportere sine digitale publikumstall. Samtidig har NFI godtatt rapportering av digitale visninger fra andre festivaler helt siden pandemien, slik at denne nye innstrammingen foreløpig bare gjelder for DNF.
Denne avgjørelsen er altså ikke bare inkonsekvent og mangler forankring i NFIs egen strategi om å fremme norsk film uavhengig av plattform, men bryter også med prinsippet om likebehandling og svekker NFIs troverdighet.
Økonomiske konsekvenser og skeiv prioritering
NFI påpeker videre at siden Amandaprisen er et nasjonalt profileringstiltak er ikke publikumstallet for dette festivalarrangementet relevant. Samtidig får ikke DNF lov til å søke støtte under denne ordningen og finansierer derfor Amandaprisen gjennom sitt driftstilskudd. Festivalens kostnader for Amandaprisen utgjør fem millioner kroner – en tredjedel av festivalens samlede budsjett.
Tildelingen av driftstilskudd fastsettes blant annet gjennom festivalenes rapporterte besøkstall. NFIs beslutning om å tvinge DNF til å underrapportere publikumstall får altså svært negative økonomiske konsekvenser, og blir en klassisk Catch 22-situasjon som bare forsterker forskjellsbehandlingen. Vi får bare lov til å rapportere inn 10% av våre besøkstall, og får langt lavere driftstilskudd enn festivaler som får rapportere inn alle sine besøk, begrunnet i at de har høyere publikumstall enn oss.
Per i dag bruker NFI større ressurser på Oscar enn de gjør på vår egen nasjonale Amandapris. Nasjonal synlighet og forankring er avgjørende for en bærekraftig filmbransje, og det å gi Amandaprisen en stabil og solid finansiering er en nøkkelbrikke i dette arbeidet.
Kulturdepartementet må handle
NFIs behandling av DNF og Amandaprisen er et tydelig eksempel på dårlig forvaltning. Kulturdepartementet har et ansvar for å sikre at NFI forvalter sitt mandat på en rettferdig og kompetent måte.
For det første må praksis endres slik at Amandaprisen sikres et øremerket tilskudd med nødvendig stabilitet. For det andre må NFI godkjenne digitale publikumstall som en del av publikumstallene.
En nasjonal filmpris fortjener en forutsigbar støtte
Den norske filmfestivalen og Amandaprisen er bærebjelker i norsk filmkultur. NFIs urettferdige behandling av DNF svekker både festivalens økonomi og statusen til vår nasjonale filmpris. Kulturdepartementet må handle nå for å sikre at Norges nasjonale filmpris fortsatt kan skinne – til glede for både filmbransjen og det norske publikum.
Tonje Hardersen
Festivaldirektør i Den norske filmfestivalen
om oss
Ta kontakt
